Opprinnelig publisert som leserinnlegg i Troms Folkeblad den 20.09.11.
Jeg ønsker å plukke opp tråden fra leder for Lenvik Venstre, Jasmin Agovic-Nordaas, som lurte på ”Hvor var halve Lenvik?” i lørdagens avis. Nei, jeg vet selvfølgelig ikke hvor de var. Det jeg derimot har fundert litt på er hva hadde skjedd om de brukte stemmeretten sin?
3473 stemmeberettigede stemte ikke ved årets kommunevalg i Lenvik, eller 40,8 % om man vil. Det sies ofte spøkefullt at ”Sofavelgerne var største parti”. Hvordan ville kommunestyret sett ut om sofavelgerne organiserte seg? Sofavelgerne ville fått 12 kommunestyreplasser, Høyre 5, Arbeiderpartiet 4, Fremskrittspartiet 4, Senterpartiet 2, Lenviklista 2, SV 1 og KrF 1. Venstre og Kystpartiet hadde blitt presset ut. Gratulerer Sofapartiet med brakseier! Hvem er ordførerkandidat?
Lek med tall kan være moro, men selvfølgelig uinteressant sånn rent praktisk. Konklusjonen er at det er betydelig politisk makt som ikke benyttes i valget. Hele sofagruppen trenger faktisk ikke stemme for å påvirke. Ved årets valg manglet partiene i Lenvik fra 23 til 156 stemmer for å ta en kommunestyreplass ekstra. Spør partiet du kanskje tenkte å stemme på om de veldig gjerne skulle hatt den? Svaret er nok et rungende ja!
Jeg vet ikke hvorfor så mange droppet valget. Det varierer nok fra de som ikke bryr seg til de som ville og ikke hadde mulighet. VG.no hadde en undersøkelse der de spurte ”Hvorfor var du sofavelger?” Etter å ha gjennomgått 300 svar der viser følgende seg: Over 55 % ville stemt hadde det ikke vært for praktiske utfordringer, 34 % er det man kan kalle ”politisk frustrerte”. Det er de som typisk mener det ikke nytter å stemme fordi politikere bare lyver, eller at det blir samme resultatet uansett hvem som har makta. Rundt 6 % syntes det var vanskelig å stemme på grunn av at de manglet innsikt i hva partiene står for. Bare 3 % oppga at de var totalt uinteresserte i politikk.
En del av gruppen som oppgir praktiske utfordringer kunne nok vært drevet til valgurnene om de følte det som viktig nok. Jeg skal ikke moralisere overfor de som valgte å la være. Har selv måttet stå over et valg før på grunn av praktiske utfordringer. Jeg mener ikke det er en plikt å stemme, men det er en rettighet vi skal være takknemlige for og burde sette pris på.
Jeg tror både de enkelte partiene, kommunen og ikke minst lokalmedia kan være med på å skape mer politisk engasjement. Tilrettelegg informasjon. Gjør det enkelt ved å klargjøre tydelige alternativer. Fortell oss hvilke partir som mener hva. Still kritiske spørsmål. Bort med eiendomsskatt? Ja vel, hvordan skal dere dekke inn bortfall av inntekter? Nei til strukturendringer i skolen? Hva er deres alternativ? Hvordan skal det finansieres? Nei til bomring? Ja vel, sikkert fint. Har dere en plan for hvordan dere alternativt skal utvikle samferdsel i området? Gi oss fakta, vis oss hva planen er. La oss vurdere om vi synes det høres fornuftig ut. En punktliste med bastante meninger er vanskelig å vurdere. Folkebladet hadde et flott initiativ i år med direktesendt valgdagssending. Tør man håpe på direktesendte debatter fra Kulturhuset neste runde?
Det er mange lovnader, store ord og fremtidsvisjoner. Politikere er selvfølgelig avhengig av et flertall for å oppfylle sine løfter, og mange planer går tapt i politisk hestehandel. Sånn er bare spillet. Sånn må det også være med mange partier med forskjellige meninger. Ta for eksempel skolesaken. Nedleggelse, sammenslåing, hvor skal den nye skolen ligge, hvem skal gå hvor osv. Det er vanskelig å danne seg et komplett bilde av saken, se helheten. Her må dere hjelpe oss! Det kan være lettere å svelge at et punkt i planen gjør vondt, om du har sett Soria Moria langt der framme og vet det blir bra til slutt.
